Et forrykende åpningsnummer av Alexander Rybak i MGP 2019

Alexander Rybak overrasket med et forrykende åpningsnummer i MGP 2019

Toppfoto: Cato Ingebrigtsen 

Som vinner av Melodi Grand Prix 2018 skulle Alexander fremføre sin vinnersang fra i fjor «That’s How You Write a Song» i årets MGP final. Det er også 10 år siden han vant med tidenes høyeste poengsum med sin legendariske «Fairytale», og Alexander overrasket oss alle ved å starte showet med en fantastisk medley. Ikke bare med sine egne to vinnersanger, han inkluderte også Norges to andre Eurovision vinnersanger «La det svinge» og «Nocturne».

Responsen fra publikum var fantastisk, og det forrykende åpningsnummeret sparket virkelig showet i gang. 🙂

I en av Alexander’s nylige poster takket han Anders Tangen for hans støtte da han deltok i MGP 2018. Anders Tangen er en person med stor lidenskap for MGP/ESC, og en journalist med sin egen blogg om emnet. Der fant vi en flott artikkel, skrevet for et år siden, hvor han gir en imponerende detaljert beskrivelse av Alexander sin vinnersang i MGP2018.

Anders Tangen om «That’s How You Write a Song»

Kilde: Eurovisionharlekin

Rybak har en magisk tilstedeværelse og han går gjennom kameraene til folk.

Låta som sådan er en ganske intrikat melodi, selv om det ikke høres slik ut. Den er basert på tre toner, b, h og. c. Gjennom hele låta leker han seg med disse tre tonene i ulike varianter.

Det er intrikate harmonier og arrangement, og det hele henger perfekt sammen med tekst og melodi.

Det er en luftig musikalsk produksjon i starten hvor hver tone og hvert instrument har mye luft rundt seg, og har god plass. Da er sangen ennå bare som en luftig idé, som illustreres med luftinstrumenter. Etterhvert kommer danserne inn, som understreker poenget med tekstens «roll with it», at ved å leke sammen med andre kan sangen bli til.

I felesoloen er sangen komplett. Nå er det ikke lenger en luftig idé, men en konkret melodi med ordentlige instrumenter og nå er også arrangementet tettere, og disse tre tonene b, h og c blir nå pakket inn av både blåsere og Rybaks fele.

Her er det også et morsomt poeng. Det er ikke tillat å koble instrumenter til mikrofoner på Eurovision-scena. Men Rybak synger med en bøylmik som gjør at denne fanger opp Rybaks fele også. På slutten kan en høre at Rybak har lagt til noe felespill en oktav over det som er innspilt.

Et av kriteriene juryen skal bedømme er originalitet. Jeg for min del har ikke hørt noen låter som ligner denne. Dette er en Rybaklåt, og de er som regel noe eget utenfor tid og rom.

Jeg tror totalt sett at både låta, og artisteriet tilsammen vil gi grunnlag for godt med jurypoeng.

Så er det folkestemmene. Vi skal ikke glemme at de fleste som ser på Eurovision er enten familier som sitter i sofaen med potetgull og brus, eller godt voksne som har lørdagskvelden hjemme. Dette sammenfaller også med Rybaks kjernepublikum. Teksten er enkel, men viktig og ganske dyp. Den er så tydelig at de fleste i Europa vil forstå den umiddelbart. Og barna vil bare elske hele pakka, slik min treårige datter gjør. Familier og godt voksne er den mest undervurderte seergruppen, tror jeg.