Tekst til bilde: LÅTSKRIVER: Alexander Rybak har gitt jentene på Bærumsbussen et nytt «Fairytale» å nynne på. Foto:Torbjørn Berg / Dagbladet.
I går fikk han tusenvis av elleville russejenter til å juble over sin nyeste låt, «Atlantis». Alexander Rybak har gjort som mange andre artister har gjort før ham – laget en egen russelåt.
Elleve dager i sommer gikk nesoddingen Alexander Rybak fra dør til dør på Sunnmøre med fela på skulderen.
Kilde: Papirutgave av Amta (lokalavis på Nesodden), publisert 19.9.2008. Tekst: Trond Folckersahm. Foto: Trond Folckersahm og Alexander Rybak. Intervjuet ble gjort i Operahuset i Oslo.
– En nervepirrende, spennende, utfordrende, begivenhetsrik og gøyal opplevelse, forteller Alexander, som har hatt et svært så aktivt år.
Han har blant annet stått på scenen som spillemannen i «Spellemann på taket» på Oslo Nye Teater. Filminnspilling har det også blitt tid til. Alexander har en musikalsk rolle, som sigøyneren Levi, i storsatsingen «Yohan», som vil få première på norske kinoer neste år. Konserter har selvsagt stått på programmet. Men rosinen i pølsen har kanskje vært ti dager på loffen i Giske kommune på Sunnmøre med fela på ryggen. Et kanskje noe uvanlig «stunt» fra en klassisk skolert fiolinist.
Prøvd før
Det er ikke første gangen Alexander har begitt seg ut på loffen. Han gjorde det samme for to år siden. Den gangen i Valdres, men det ble litt mer halvhjertet.
– Det var ingen som visste hvem jeg var, og folk var nok litt redde for hva jeg egentlig hadde i fiolinkassen. Dermed ble det ikke så lett å få overnatting, forteller Alexander.
Forhåndsomtale
Denne gangen gikk alt mye lettere. På de elleve dagene møtte han et drøyt dusin familier og overnattet hos åtte av dem.
– I utgangspunktet er man jo litt redd for å få døren slengt i ansiktet når man ringer på hos fremmede. Men nå fikk jeg forhåndsomtale både i lokalavisen og på den lokale TV-stasjonen. Det hjalp, folk visste hvem jeg var, og jeg fikk mange invitasjoner. Det var bare å vandre fra hus til hus alle de dagene jeg var på Giske. Jeg ble tatt imot med åpne armer. Det var i det hele tatt en stor opplevelse. Både menneskene og all den flotte naturen gjorde inntrykk på meg, forteller Alexander.
Soknepresten
Den første invitasjonen kom fra familien Frøysa. Kjetil Frøysa er sokneprest i kommunen, og hele familien er en musikkglad gjeng som gjerne ville ha Alexander på besøk for felles musisering.
– Hos en annen familie ble hele slekten invitert til et riktig så hyggelig møte med huskonsert og sosialt samvær, sier den unge lofferen.
Repertoaret varierte fra dag til dag. I utgangspunktet hadde Alexander 20 låter som var innstudert. Men det ble mange brudd i programmet underveis. I et tilfelle utviklet konserten seg til en jamsession med banjo og bass og jazz på programmet.
– Jeg forsøkte jo å underholde så godt jeg kunne. Når man blir invitert inn i fremmede hjem er det jo viktig å gjøre et godt inntrykk. Også traff jeg så mange flotte jenter på turen. De både spilte og var nok drevne gardkjerringer også, sier Alexander med et lurt glimt i øyet.
Bryllup
I løpet av turen fikk den unge fiolinisten anledning til å se mye av øyriket Giske. Det ble flere timer til fots, og selv om han også fikk litt skyss underveis, gikk det hardt utover apostlenes hester.
– Jeg fikk skikkelig vondt i føttene, men det er utrolig hvor mye flott landskap jeg opplevde.
Men ikke bare flott landskap, vandringene førte ham også til et ekte sunnmørsk bryllupsfølge.
– Jeg fikk invitasjon til å spille under bryllupet. En gøyal opplevelse, synes Alexander.
Et bidrag
For Alexander Rybak har turen til Giske kommune vært til både glede og inspirasjon.
– Jeg har fått mange nye venner, og har fått en bekreftelse på at jeg kan være med å bidra i samfunnet. Det er en fin måte å øve på og samtidig få sett mye flott natur. Faktisk dro jeg tilbake til Ålesund bare et par uker etter at jeg hadde vært der. Det ble noen konserter og litt småturnering med musikk innen mange sjangere. Jeg sang også, og klimpret med fiolinen som akkompagnement. Gitar spiller jeg bare hjemme. Er ikke god nok til å vise det offentlig, mener musikeren.
Reprise
For Alexander blir det definitivt ikke siste gangen han reiser på loffen.
– Det har gitt meg mersmak. Jeg vet foreløpig ikke hvor og når, men det kommer til å skje igjen.
Ellers har den unge fiolinisten, entertaineren, vokalisten og komponisten mye på programmet framover uten at han vil utdype det i noen særlig grad.
– Hva synes forresten du om Melodi Grand Prix? sier Alexander med et smil om munnen før vi tar farvel.
En spennende vegg, synes Alexander, og studerer nøye detaljene i Operahuset under sitt første besøk. Foto: Trond Folckersahm
Den neste uken skal Alexander Rybak gå fra dør til dør i Giske kommune og spille fiolin mot husly og mat.
Publisert: Sunnmørspostens papirutgave 19.juli 2008. Tekst og bilde: Nils-Ove Støbakk
FOTTURIST
– Jeg har lest historier om øyloffing og lurt på hvordan folk bor på en slik tur. Så tenkte jeg at jeg ville i alle fall bo med fremmede.
Alexander Rybak er ikkje akkurat prototypen på en omreisende
trubadur, selv om han frem til neste søndag skal rusle
omkring på Valderøya, Vigra, Giske og Godøya med fiolinen
under armen.
I fjor var Alexander instruktør på sommer orkester skolen på Borgund Folkehøgskule. Han fikk se utsikten fra Fjellstua, dermed var det gjort. – Det var den fineste utsikten ever!
Det så veldig fint ut på øyene, så da tenkte jeg at her vil jeg prøve loffing. Fortsett å lese Spellemann på loffen — Alexander Rybak — sommeren 2008→
Som vinner av Melodi Grand Prix 2018 skulle Alexander fremføre sin vinnersang fra i fjor «That’s How You Write a Song» i årets MGP final. Det er også 10 år siden han vant med tidenes høyeste poengsum med sin legendariske «Fairytale», og Alexander overrasket oss alle ved å starte showet med en fantastisk medley. Ikke bare med sine egne to vinnersanger, han inkluderte også Norges to andre Eurovision vinnersanger «La det svinge» og «Nocturne».
Alexander Rybak er glad for at han slipper Eurovision-kjør i 2019.
Nå jobber 32-åringen med sin egen musikal, men utelukker ikke nye sprell i Grand Prix-regi.
VIL TILBAKE: Alexander Rybak har vunnet MGP to ganger, og utelukker ikkeflere deltakelser. Men noen vinneroppskrift sitter han ikke på. Artisten blir uansett å se i MGP-finalen seinere i år, der han skal opptre med fjorårets vinnerlåt. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Kilde: Dagbladet pluss 17.1.19 og papirutgaven 18.1.19. Tekst: SofieBraseth Foto: John TerjePedersen .
Alexander Rybak er stemmen til Hikken i Dragetreneren 3 fra DreamWorks.
I 2010 kom første filmen i trioligien «How to Train Your Dragon», hvor Alexander Rybak dubbet hovedrollefiguren Hikken i den norske versjonen «Dragetreneren». I 2014 kom film nummer 2, og Alexander både dubbet Hikken og fikk æren av å få med sangen «Into a Fantasy» på soundtrekket til de Europeiske versjonene. Nå er det klart for 3. og siste film, og Alexander Rybak er fortsatt stemmen til filmens hovedperson, Hikken, i «Dragetreneren 3» .
«Dragetreneren 3» har premiere på norske kinoer 11. januar 2019. Men allerede helgen , 4-6. januar, var det førpremierer på flere kinoer i Norge, og festpremiere på rød løper på Colosseum kino 5.1.19. 😍🐲
Vi snakket med Alexander Rybak om Dragetreneren 3, den siste filmen i Dragetreneren-trilogien.
Alexander Rybak er fortsatt mest kjent for å vinne Norge heder og ære i Eurovision, men han har også en liten skuespillerkarriere. Han har nemlig spilt Hikken i Dragetreneren 1 og 2, og premierefilmen Dragetreneren 3!
Vi spurte Alexander om hvordan rollen som Hikken har forandret seg, og fikk en fin oppsummering av Dragetreneren-universet.
Fylte Grorud kirke til randen 2 ganger på en kveld
«Stille Natt, Hellige Natt» konserten fornekter seg ikke. I løpet av én kveld ble Grorud kirke fylt til randen to ganger, og det kom publikum fra så vel Nottingham som Moskva!
Kilde: Asker Avis, publisert 21.12.18. Tekst og foto: ROLF E. WULFF
«Alle julekonserters mor» har i 30 år reist rundt i kirker med profesjonelle artister for å synge julens budskap og forene høytid og glede. Rune Larsen har vært med i hele 17 år på rad, og nok en gang kunne han konstatere at han og resten av sangerne og musikerne hadde kommet til favorittkirken over alle – Grorud kirke. Fortsett å lese Alexander Rybak og «Stille Natt Hellige Natt» i Grorud kirke 10.12.18→
Et raust publikum ga varm respons og sang med da «alle julekonserters mor» fylte Trefoldighetskirken. – Utrolig stas, mente Lisa Børud om å synge på hjemmebane som en av de 41 kirker de besøker i advent.
Kilde Agderposten, publisert 6. desember Teks og bilder: Liv Ekeberg
-Vi som har vært med 30 år begynner å dra litt på åra, så det er bra at vi får inn litt friskt blod. Hun som står her skal være med de neste 30 årene, sa Rune Larsen og la armen rundt Lisa Børud (22) etter at publikum i en fullsatt Trefoldighetskirke hadde fått servert et lite åpningspotpurri av noen kjente norske julesanger. Fortsett å lese Alexander Rybak og «Stille Natt Hellige Natt» i Trefoldighetskirken, Arendal 5.12.2018→
En gnistrende god Maria i «alle julekonserters mor»
Tekst til coverbildet: FULLSATT: Det ble solgt ut to fulle kirkesaler på Finnsnes i går kveld til julekonserten med Maria Haukaas Mittet, Rune Larsen, Tor Endresen, Alexander Rybak og Lisa Børud.
FOTO: TROND SANDNES
Kilde: Folkebladet. Publisert 23.11.18. Tekst av Reidar Ingebrigtsen. Foto: Trond Sandnes.
FOR 30 ÅR siden fikk produsent Tore Arne Ranghus en idé. Kort forklart gikk denne ideen ut på å arrangere kirkekonserter i førjulstiden. Men for å lykkes hundre prosent med dette måtte han få med seg er knippe kjente artister. Den første gjengen som ble med turneen med «Stille Natt Hellige Natt»-konserter var Anita Skogan, Karoline Krüger, Nora Brockstedt og Karstein Isachsen. Siden den gang har over 500.000 mennesker benket seg foran et turnélag med sceneutøvere som har kommet og gått, der vår egen Maria Haukaas Mittet er inne i sin fjerde sesong på laget til Ranghus. Fortsett å lese Alexander Rybak og «Stille natt hellige natt» i Finnsnes kirke, artikkel i Folkebladet 23.11.18→
En gang var Alexander Rybak den som måtte stå og se på. Nå lager han joik til de som har blitt mobbet og følt seg utenfor.
Tekst til bildet: RYBAK OG FIOLINEN: Det er velkjent at Alexander Rybak er en mester på fiolin. Like kjent er det ikke at han har et ønske om å lage en joik. En joik som skal bety noe helt spesielt.
FOTO: JOHAN MATHIS GAUP / NRK
Kilde: NRK.no, publisert 10.11.2018.
Journalister: Carl-Gøran Larsson og Jan Tore Trysnes.
Foto: Bengt Roger Kåven.
En sommerdag er det en liten lyshåret gutt på seks år ute i gata og tester ut den nye sykkelen sin. Den er utrolig stilig. På hodet har han en splitter ny sykkelhjelm.
Han håper sykkelen skal hjelpe ham med å få seg venner.
Det kommer noen andre gutter bortover. De er tydelig imponerte over sykkelen.
De sier noe til den lyshårede gutten. Noe sånt som; «Vil du være med og leke?»
Men gutten svarer ikke. Han kan ikke svare. For han forstår ikke hva de sier. Gutten har nemlig nylig flyttet til Norge fra Hviterussland.
De andre guttene ser på ham. Guttene kjører noen runder rundt ham, og stiller flere spørsmål. Det er tydelig at de ikke får noe svar fra gutten med den kule tohjulingen.
De ser på hverandre.
Så rister de på hodet og sykler av gårde.
Slik husker Alexander Rybak en av sine første dager i sitt nye land.
– Da så jeg på mamma. Hun gråt. Og jeg gråt også litt. Fra den dagen av bestemte jeg meg for at jeg skulle lære meg språket så fort som mulig, forteller Rybak.
TIDLIG KRØKES SKAL: Alexander viste tidlig interesse for musikk. Her med gitaren i hjemlandet Hviterussland. FOTO: BRUKT MED TILLATELSE FRA ALEXANDER RYBAK / PRIVAT
En sommerdag er det en liten lyshåret gutt på seks år ute i gata og tester ut den nye sykkelen sin. Den er utrolig stilig. På hodet har han en splitter ny sykkelhjelm.
Han håper sykkelen skal hjelpe ham med å få seg venner.
Det kommer noen andre gutter bortover. De er tydelig imponerte over sykkelen.
De sier noe til den lyshårede gutten. Noe sånt som; «Vil du være med og leke?»
Men gutten svarer ikke. Han kan ikke svare. For han forstår ikke hva de sier. Gutten har nemlig nylig flyttet til Norge fra Hviterussland.
De andre guttene ser på ham. Guttene kjører noen runder rundt ham, og stiller flere spørsmål. Det er tydelig at de ikke får noe svar fra gutten med den kule tohjulingen.
De ser på hverandre.
Så rister de på hodet og sykler av gårde.
Slik husker Alexander Rybak en av sine første dager i sitt nye land.
– Da så jeg på mamma. Hun gråt. Og jeg gråt også litt. Fra den dagen av bestemte jeg meg for at jeg skulle lære meg språket så fort som mulig, forteller Rybak.
«Lik meg, lik meg»
Den Alexander Rybak man kjenner fra scenen er en sprudlende og smilende artist som får folk med seg. Hjemme hos seg selv er han mer forsiktig. Han tenker mye. Det er helt tydelig at det foregår mye tankeaktivitet bak øynene hans når man stiller ham spørsmål.
FØLTE SEG IKKE FORSTÅTT: Da Alexander gikk på barneskolen følte han seg ikke forstått av de andre barna, og han gikk mye alene. På bildet er han på vei til Barratt Due, musikkinstituttet der han har blitt kjent med flere likesinnede. FOTO: BENGT ROGER KÅVEN / NRK
– Folk sier at vi hele tiden vil andre skal like oss. Men jeg tror ikke på det. Det er ikke så mye at en person tenker; lik meg, lik meg. Jeg tror heller at en person går på gata og tenker vær så snill å
For å bli sett måtte han jobbe hardt. Uten oppmuntring ville det ikke vært mulig.
Første skritt var å lære seg norsk, noe han ikke brukte lang tid på. Snart snakket han språket flytende.
Men det var ikke så lett å finne noe å snakke med de andre barna om. Når de dro på fotballtrening, så hadde Alexander fiolinøving.
Han hadde masse å si om fiolin.
– Det var bare det at det ikke var noen som ville høre om det, forteller Rybak.
Når man brenner for noe, og har lyst til å fortelle om det, men ingen vil høre, føler man seg nedslått og annerledes. Enda verre føles det for et barn.
Alexander kom gråtende hjem til sine foreldre. Førsteklassingen var fortvilet. Han hadde allerede øvd på fiolin i et par år, og ville villig dele fiolinens verden. Men de andre barna ville snakke om Mini-Jakobsen eller andre fotball- og sportshelter.
Fiolin var ikke musikk. Michael Jackson var musikk.
LÆRTE AV FAR: Alexander og pappa Igor Alexandrovitsj Rybak. Selv om Alexander har hatt mange fiolinlærere oppigjennom er det faren som ga han inspirasjonen til å stå på og bli maestro på fiolinen. FOTO: BRUKT MED TILLATELSE FRA ALEXANDER RYBAK / PRIVAT
– Så jeg sa til pappa, hva er egentlig vitsen i at jeg går hjem og øver når det er ingen som er interessert?
Faren svarte: «Du må bare stole på deg selv og stole på musikken. Istedenfor å prøve å bevise det, så må du heller bare vise dem hva du holder på med.»
Den lille gutten med det lyse håret la seg i selen. Hele året øvde han hardt. Hardere enn noen gang.
Målet var skoleavslutningen. Der skulle han vise hva han var god for.
I KJENT POSITUR: Alexander Rybak har nådd langt med musikken sin. Blant priser og konkurranser han har vunnet er Melodi Grand Prix, Heddaprisen og Kjempesjansen. FOTO: BENGT ROGER KÅVEN / NRK
– Det er nok det viktigste vi opplever i livet
Åtte år gamle Alexander Rybak er nervøs. Den store dagen er kommet. Timevis med fiolinøving har gått med. Til tross for nervøsiteten er han likevel ganske sikker. Dette kan han.
Skoleavslutningskonserten kan begynne.
Alexander overbeviser. Han spiller som en helt. De andre ungene blir imponerte, og endelig skjønner de hva det er han har forsøkt å snakke med dem om.
Plutselig er han helt unik i klassen. Han blir sett.
– Det var veldig deilig å endelig bli hørt. Det er nok det viktigste vi opplever i livet. Bli sett og bli forstått. Men før det, før vi blir sett og forstått, så må vi ha inspirasjon.
Den inspirasjonen fikk han av sin far.
– Faren min sa: «Vet du hva, nå må du bare ha tålmodighet. Is i magen og du må stole på det du har, som ingen andre har. Du må stole på talentet ditt for fiolin og piano.»
Alexander mener han kan takke sine foreldre for at han er der han er i dag. De oppmuntret ham, og sørget for at han aldri ga opp.
MUSIKALSK FAMILIE: Mamma Natalia Valentinovna Rybak og Alexander. Hun er også musiker. Faren spiller fiolin og mor spiller piano. Alexander øvde på fiolin sammen med mor og far i et helt år før skoleavslutningen. FOTO: BRUKT MED TILLATELSE FRA ALEXANDER RYBAK / PRIVAT
Også nå i nyere tid har Alexander lagt seg i hard trening. Denne gangen skal han ikke vise hvor mye han kan med noe som er velkjent for han, slik fiolinen er. Han har prøvd seg på noe som er helt ukjent for ham. Samisk joik.
I løpet av sesong 2 av TV-serien «Muitte mu» ønsker han å lage en joik som skal gi til andre det han selv fikk av sine foreldre.
– Når jeg føler meg nedfor, så hører jeg en melodi inne i meg. Denne melodien er en joik. Vi må ha en oppmuntring, og jeg håper at denne joiken vil bli en aldri så liten oppmuntring da, sier Alexander Rybak.
«Muitte Mu – Husk meg» er en underholdningsserie der seks etablerte artister skal lære seg å joike på tre dager. Sammen med en mentor komponerer de en joik til en person som står artisten nær.
Første artist ut er Alexander Rybak.
Alexander er av den svært ambisiøse typen. Han har uttalt at han ønsker å erobre alle musikksjangere. Men joik er mye mer enn bare en musikksjanger, og Alexanders joikementor sliter litt med å få ham på rett spor.
Alexander vil joike deg
Den som skal hjelpe Rybak med å få joikens verden til å åpne seg er Frode Fjellheim.
Fjellheim har pondus innen både samisk og internasjonal musikk.
“Man kan si at joik er en forlengelse av språket.
– Frode Fjellheim”
– Jeg må gi Alexander så mye joikeballast som mulig, og lokke fram ett eller annet uttrykk som er i en sånn joikeverden da. Hva han gjør med det siden, det tror jeg nesten må bli opp til ham, sier Fjellheim.
Den samiske joikeren og den hviterussiske fiolinisten har fått god kontakt med hverandre. Frode kjenner seg igjen i deler av historien til Alexander Rybak.
– Alexander kommer til Norge og begynner på skolen. Han spiller klassisk musikk og kan mye. Der opplever han kanskje å bli litt alene med kunnskapen sin. Han blir ikke helt anerkjent av sine medelever. Jeg kan helt sikkert finne eksempler på lignende ting i min egen bakgrunn, sier Fjellheim.
I UKJENT FARVANN: Frode Fjellheim (t.v.) tok Alexander Rybak med på flere utflukter for å gi han inspirasjon til å lage joik. FOTO: BENGT ROGER KÅVEN / NRK
Iallfall når det gjelder musikk har de ganske lik bakgrunn. Frode Fjellheim har også klassisk musikk som bakgrunn. Han studerte nemlig klassisk musikk og piano, og ikke jazz som mange tror.
Også Frode kan fremstå som litt forsiktig, og en oppriktig snill person. Mens på scenen kan han eksplodere med energi og rive med seg hele publikumet i landskapet han maler med musikken og den dype joikestemmen sin.
Rybak og Fjellheim har flere vennlige diskusjoner omkring hvorvidt det Alexander lager er en joik eller ikke.
– Dette er jo vakkert og fint, men det er jo ikke joik, sier Fjellheim til Rybak.
Alexander ser både overrasket og kanskje litt frustrert ut.
– Å?
Frode demonstrerer hvordan en joik fungerer. Han joiker ulven, en dyp og vill joik.
– Her har du kommet med ferdige akkorder, slik man gjør når man lager popmusikk. Du bør prøve å ta den joiken du fortalte meg om som utgangspunkt. Den som kommer innenfra, forklarer Fjellheim.
Knallhard jobbing er noe som kjennetegner Alexander. Dagen går til å øve sammen med Frode. Mens natten går til å jobbe med joiken og joikestemmen.
– Alexander ønsker på en måte å lage en slags ultimat joik som skal løfte mennesker opp av ensomhet. Veldig fin tanke, samtidig som at det blir litt ambisiøst og kanskje er det litt derfor også jeg prøver å være litt streng, sier Fjellheim.
Og etter å ha lagt bak seg popmusikk-måten å lage en sang på, så mener joikementoren at Rybak begynner å nærme seg noe.
Mentor Frode Fjellheims fire joikekriterier
1. Man må selv synes at det er en joik.
2. Stemmebruken må være slik at det gir en joikekarakter.
3. Alle joiker har noe som beskrives gjennom joiken. Man må joike noe.
4. At joiken har en struktur som gjør at det faktisk er en joik.
– Alexander innehar så mye musikalsk kompetanse at jeg er ganske sikker på at sluttresultatet kan bli genialt, men det krever litt arbeid på veien, mener Frode Fjellheim.
Nå er Alexander spent.
Spent på om budskapet vil nå ut
For snart er det premiere på sesong 2 «Muitte mu», der han er hovedpersonen i første episode som er tilgjengelig på nett fra 10.11.2018. Muitte mu er nordsamisk for husk meg. Og joiken har han ikke glemt.
– Nå har jeg levd med viten om denne joiken i over ett år, og selvfølgelig er jeg supernervøs og veldig spent på hvordan den blir mottatt. Ikke minst om budskapet vil nå ut. Og ekstra hyggelig er det jo om de i nord vil like musikken, siden det er den ville naturen som inspirerte meg, sier Rybak.
Joik har en tendens til å skape kraftige følelser i folk. Da årets Stjernekamp vinner Ella Marie Hætta Isaksen joiket foran hele Norge i beste sendetid var det mange tårer som ble felt.
SELVIRONI: Denne Pondusstripen som morer seg på bekostning av Rybaks Eurovision vinnende sang Fairytale har fått æresplass på veggen til Alexander. FOTO: BENGT ROGER KÅVEN / NRK
Samme skjedde da Rybaks favorittjoiker Jon Henrik Fjällgren vant Talang Sverige, uten å skjønne hva som ble sunget felte dommerne flere tårer. Hva er det som gjør at joiken berører så sterkt? Kanskje den tar mennesker nærmere naturen, det ekte i mennesker.
Med joiken sin håper Alexander Rybak også å vekke følelser. Følelsen av å bli sett og føle seg litt bedre når man er nede.
– Jeg husker at jeg alltid hatet å se barn bli mobbet, særlig de som var født annerledes enn andre. Den verste måten å bli mobbet på, er å sakte, men sikkert bli fryst ut. Det unner jeg ingen, da det er en forferdelig følelse, sier han.
Selv opplevde han å bli behandlet som et objekt som skulle studeres. De hvisket og tisket om ham, fordi han kom fra et annet land, fordi han spilte fiolin i stedet for fotball.
– Men de skulle for Guds skyld ikke si et eneste ord til meg. Det er først og fremst veldig forvirrende for et barn å oppleve sånt, og da er ikke frustrasjonen og depresjonen langt unna.
Gode øyeblikk var det også. Alle de gangene han ble invitert av andre barna til å leke med dem i friminuttene glemmer Alexander aldri.
– Det var ikke de mest populære kidsa på skolen, men de var de snilleste.
Nå er Alexander Rybak en av de aller mest populære kidsa i hele Norge, men han har ikke glemt hvor han kommer ifra. Han har heller ikke glemt dem, som han nå vil gi en av de største gavene som kan gis i samisk kultur, nemlig deres egen joik.
– Det er en veldig fin låt. Også har du akkurat så mye joik og elementer av joik at den får en naturlig og fin plass. Du bruker joikestemmen på en måte som gjør at den kommer innenfra og jeg synes det funker, sier joikementor Frode til Alexander.
Da må det jo være lov å spørre: Er joik noe Alexander Rybak vil prøve seg på flere ganger?
– Det er definitivt en sjanger jeg vil høre på masse i fremtiden! Men neste målet må jo være å bli invitert på en joik som fiolinist, av en stor samisk artist. Det ville vært en «dream come true»!
GOD TONE: To musikere med klassisk bakgrunn, men med svært forskjellig musikkuttrykk. De fant fort tonen, og ble inspirert av hverandre. FOTO: JOHAN MATHIS GAUP / NRK
ARTISTENE I “MUITTE MU”, «HUSK MEG» OM Å KOMME TIL KIRKENES OG SØR-VARANGER:
– Artistene som kommer til Sør-Varanger sier de opplever en helt egen ro når de kommer hit, forteller Ole Rune Hætta, redaktør i NRK Sápmi og medansvarlig for årets sesong av programmet «Muitte Mu» -«Husk meg».
Artikkel publisert i Sør-Varanger Avis 16/11/2018 Journalist: Kjersti Sundland , funnet av TessaLa
Med Alexander Rybak som en av profilene når også bildene fra Sør-Varanger ut til fans i en rekke land verden over.
– Artistene som har vært med oss til Kirkenes og Øst-Finnmark uttrykker at de har opplevd en helt egen, nesten forklarlig ro når de kommer hit, forteller Hætta til SVA.
GODT STED Å VÆRE: Rybak kjente på en helt egen ro i Sør-Varanger. FOTO: NRK
Det Musikkens Venner serverte oss lørdag kveld, i samarbeid med Kulturrådet og Grimstad kulturhus, hadde ikke spor av småbyens begrensninger, her fikk vi fra øverste hylle.
«Alexander Rybak entret scenen med den gutteaktige sjarmen vi alle kjenner fra tv-ruta, og han forlot den som en stor og allsidig fiolinist.»
Bildetekst: Strykende: Alexander Rybak og TrondheimSolistene hadde god kontroll på strykeinstrumentene sine i Mandal kirke fredag kveld.. Utdrag av artikkel i Lindesnes avis. Publisert 7.9.2018.
Tekst og foto: Idar Hennestad Lamo.
Alexander Rybak og TrondheimSolistene leverte en imponerende musikalsk opplevelse i Mandal kirke fredag kveld.
MANDAL Tross skuffende publikumsoppmøte var Kai Stoveland, leder for arrangør Musikkens Venner Mandal, storfornøyd med fredagens store begivenhet i Mandal kirke.
Når Trondheimsolistenes klassiske musikere møter entertaineren og multimusikeren Alexander Rybak, ja da kan det ikke bli annet enn strålende.
Bildetekst: Trondheimsolistene og Alexander Rybak i skjønn forening og fantastisk samspill. Foto: Charlie Manatad
Kilde: Avisen Agder, publisert 7.9.2018. Text: Kristen Munksgaard
Og det var nettopp strålende det ble i Flekkefjord Kultursenter Spira torsdag kveld, med Klassisk Flekkefjord som vertskap. For en tilnærmet fullsatt storsal ble det en uforglemmelig aften med klassiske perler alene – og sammen med Alexander Rybaks friske fremtreden og tolkning av både klassiske komposisjoner og nye og populære sanger og melodier.
Kveldens utgave av det årlige sommerprogrammet «Allsang på grensen», som ble spilt inn i går, kan by på alt fra tårer til glede.
Kilde: Seher.no, publisert 19.07.18 Tekst av JulieSolberg ogMariusKromvoll. Foto TV2
I tillegg til at den folkekjære artisten Tor Endresen (59) overrasket med nyheten om at han skal bli bestefar for tredje gang, ble også publikum vitne til et stort og følelsesladd øyeblikk for Alexander Rybak (32) og moren Natalia. Fortsett å lese Rørte moren til tårer fra scenen. Seher.no 19.07.2018→
«Victoriadagen» er en hyllest til kronprinsesse Victoria på hennes fødselsdag. Feiringen finner vanligvis sted på Öland, hvor den svenske kongefamilien tilbringer sommerferien. I år var Alexander en av artistene som opptrådte på konserten for kronprinsessen.
Her er en spilleliste med Alexander sine opptredener, «Fattig Bonddräng» sammen med Kalle Moreaus, «Jealous» og «Song From a Secret Garden»:
Alexander gav og et intervju til «Victoriadagen» magasinet.
Hvordan føles det å opptre i Sverige igjen og denne gang for den svenske kongefamilien?
Det jeg liker best i livet er å spille sammen med andre mennesker. Å endelig få spille på Öland for kronprinsessen, sammen med dyktige svenske artister, er faktisk litt av en drøm som blir virkelighet.
En del svensker husker meg kanskje fra jeg var med i tv programmet «Skal vi danse», men største delen av min karriere har ikke handlet om dans, men om å spille fiolin. Jeg øver fortsatt mellom 3 og 4 timer hver dag for å utvikle talentet jeg har fått.
Hva mer er på gang i din karriere, utenom å delta på Victoriadagen?
I Norge er det snart premiere på min egen musikal, som er basert på min barnebok «Trolle». Jeg liker å jobbe med barn, og har hatt gleden av å være med på flere musikkseminarer i Sverige, der jeg har prøvd å inspirere barn og vise dem nye måter å spille og oppleve nye musikkstiler.
Fortell litt om din nye sang.
Min nyeste sang har jeg kalt «Mamma», ettersom jeg har skrevet den til min mor, men jeg er ikke så sikker på at det er riktig sang å synge på kronprinsessens fødselsdag. Jeg vil gjøre en opptreden som blir spesiell for både kronprinsessen og publikum på Borgholm.
Kjempesjansen-vinner Alexander Rybak viser veg på «Urørts» Grieg-prosjekt. Han har spilt inn sin egen musikk inspirert av Grieg, men ville ikke lage en ren stil-kopi.
NRK.nos Urørt/Grieg-prosjekt er i gang. Fra og med 13. februar 2007 kan du laste inn musikk du har laget selv på NRK.no/Urørt.
Artikkel fra nrk.no, publisert 12.2.2007. Tekst og foto:Anne Christine Bratt / NRK
En som allered har latt seg anspore av Grieg til å lage ny musikk er Kjempesjansen-vinneren Alexander Rybak fra Nesodden. Han vant talentkonkurransen på NRK med selvlaget musikk der han både sang og spilte fele.Låten han framførte der virket kanskje mer influert av amerikansk musikk enn hogget ut av det rotnorske, men Alexander forteller at han gjennom årene har blitt inspirert av mye ulik musikk, også Grieg. Fortsett å lese Hør Alexander Rybaks musikk inspirert av Grieg→
– Jeg føler meg som Peer Gynt. Nå har jeg min Solveig å komme hjem til, forteller Alexander Rybak, som også avslører at han bærer på en trollete drøm
Kilde: papirutgven av «Her og Nå», publisert 15.5.18. Tekst: Tommy Halvorsen. Foto: Tommy Halvorsen, Lasse Eriksson og NTB Scanpix.
NOK EN gang sjarmerte Alexander Rybak Europas TV-seere. Til forskjell fra sist han var en del av Eurovision-sirkuset, klarte sjarmøren, som fylte 32 år dagen etter finalen, å nyte opplevelsen i større grad underveis.
Alexander Rybak er vinner av Melodi Grand Prix 2018 med låta «That’s How You Write a Song».
Da vinneren var kåret stod media i kø for å få et intervju, og Alexander hadde dagen etter også en pressekonferanse for noen utvalgte medier. Vi har samlet en del av disse intervjuene her, så da er det bare å klikke og lese i vei 🙂 vil bli oppdatert etter hvert.
lenker med dette symbolet inneholder videointervju
Offisiell Eurovision video:
Fremføring i finalen, over 1 million visninger nå:
Apparatet rundt MGP-vinner Alexander Rybak legger nå en plan frem mot finalen i Portugal. Den handler om å si nei oftere enn ja til henvendelser.
Tekst til bildet: – Så lenge jeg er forberedt på hva som venter meg i morgen, går det ofte bra, sier Alexander Rybak.
Kilde: Aftenposten.no, publisert 11.03.2018. Tekst og foto: Arve Henriksen.
Blid og opplagt og med halvrusten stemme, møtte Alexander Rybak et utvalg presse til en prat dagen derpå finaleseieren i MGP lørdag kveld. Da gikk hans låt «That’s how you write a song» helt til topps i Melodi Grand Prix-finalen i Oslo Spektrum. Fortsett å lese Alle vil ha en bit av Alexander Rybak, Aftenposten 11.03.2018→
Alexander Rybak har lært seg å håndtere depresjoner
Han opplever et evig tankekjør, kan plutselig bli deppa og smiler mindre enn før. Likevel har Alexander Rybak (31) aldri hatt det bedre.
Kilde: VG Publisert på VG+ 26.02.2018 – Oppdatert 02.03.2018. Publisert i VG papirutgave 3.3.2018.
Tekst Lena Storvand. Foto: Gøran Bohlin
Noen timer til nå, så er det over. Da vil pannen plutselig kjennes så lett. Da vil tungsinnet erstattes med glede. Han vet det godt, det er sånn hver gang sjelen mørkner. Han vet aldri når lyset dempes, det er det som er så kjipt, at det liksom ikke er noen forklaring på det..
Tankene har gitt Alexander Rybak noen utfordrende nedturer. Nå gjør han comeback i Melodi Grand Prix.
«Hvis tankene får lov til å kverne rundt uten at man kommer noe sted, blir det til slutt veldig vondt.» – Alexander Rybak
Ni år er gått siden Alexander Rybak vant med det som til dags dato er den høyeste poengsummen i Eurovision Song Contest. Årene etterpå har budt på både oppturer og nedturer.
– Du får nesten unnskylde at jeg er litt lavmælt. Jeg har en typisk mandagsfølelse. Det er mange ting som presser seg på, sier Alexander Rybak (31).
Slike mandager har han mange av. Han begynner å kjenne dem nå.
Alexander Rybak og moren Natasha har alltid funnet tonen
Så glad for at du er mammaen min.
Alexander Rybak uten mamma Natasha er omtrent som fiolinen hans uten strenger.
Kilde: Papirutgaven av Her og Nå. Publisert 13.02.2018.
Tekst: Lise Lotte Winther-Bay. Foto: Morten Bendiksen, Privat.
– FOR meg er det viktig å høre på mamma, slår Alexander Rybak fast på sitt naturlig, sjarmerende vis.
– Hun ser meg. For eksempel kan hun si: «Jeg vet du er flink til å spille, Sasha (morens kjælenavn på ham, red.anm.), men du kan også bli enda bedre». Takket være hennes ærlighet og kjærlighet har jeg vokst mye. Det handler om respekt for hverandre, mener
han. Og om å ha fått en god oppdragelse. – Jeg er også heldig å ha en mamma som har mye klokt å si. Selv liker jeg bedre å lytte enn å prate.
Alexander var «konge» ved pianoet. Han elsket det. Men det ble «krig» da foreldrene ville at han også skulle prøve fiolin, minnes mormoren.
Tekst til bildet: Han er tre år og skal spise lunsj ved familiens landsted. To år senere flytter Alexander Rybak og har ikke vært i Hviterussland siden. VG Fredag har møtt noen av dem som betydde mest for «Sasha».
Kilde: VG Fredag, paperutgave, publisert 15.5.2009. Funnet av TessaLa,
Sasha likner på meg, gjør han ikke?
Bestemor Zinaida spør stolt og viser fram flotte svart-hvitt-bilder fra Alexander Rybaks barndom i Minsk på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet.
Mange av dem er fra datsjaen – sommerstedet som i dag ligger på russisk side av grensen – men enda flere er fra Gorkij-parken, midt i sentrum av den hviterussiske hovedstaden.
Her, i parken, går vi sammen med den norske Melodi Grand Prix-deltagerens vakre mormor. Visst har Alexander Rybak mange trekk etter henne.
For Zinaida Jegorovna er han bare Sasha, kallenavnet for Alexander. Hun er en særdeles lettbent 77-åring med hukommelse som en elefant.
Som så mange andre «babushki» (bestemødre) tok hun seg mye av barnebarna, og ikke minst Alexander, som var bare ett år gammel da Zinaida pensjonerte seg fra lærerjobben, ved fylte 55 år, som var regelen i det gamle Sovjetunionen og som det fortsatt er i dagens Hviterussland, i hvert fall så lenge vi snakker om kvinner. Menn må jobbe fem år lengre.
– Sasha vokste nærmest opp her i parken. Først lå han i vognen, deretter løp han rundt. Jeg husker at det var vanskelig å få ham til å sove den første tiden. Han gråt veldig mye. Men hvis vi tok ham med i barnevognen i parken, så sovnet han mens vi trillet.
Alexander har ikke vært i Hviterussland siden familien flyttet for 17 år siden, men selv er Zinaida i Norge hvert eneste år og har fulgt barnebarnets oppvekst på nært hold.
Hun gleder seg voldsomt til Melodi Grand Prix-finalen fra Moskva.
– Tror du han kan vinne?
– Objektivt sett så tror jeg det. Men det er mye taktikkeri i stemmegivningen, er det ikke?
Zinaida Jegorovna vet i hvert fall hvem hun skal stemme på. Hun minnes da Alexander skrev sine første melodier, da han var bare fire-fem år gammel.
– Han ba meg tegne noteark til ham. Alexander satt ved pianoet. Utenfor var det vår, og vi kunne høre vanndråpene falle. Det inspirerte ham til musikken.
– Senere, da moren kom hjem fra jobben, ville Alexander høre hva hun syntes om «komposisjonen» hans. Hun roste ham. Da ble Alexander veldig glad. Også i dag spør han moren til råds når han skriver musikk. «Synes du det er best slik eller slik», spør han. Natasha svarer sjelden direkte. De diskuterer seg fram til hva som er best.
Mormor erindrer at Alexander reagerte på musikk allerede før han kunne gå. Med en mor som pianist og far som fiolinist fikk han musikken inn med morsmelken.
– Alexander var «konge» ved pianoet. Han elsket det. Men det ble «krig» da foreldrene ville at han også skulle prøve fiolin, minnes mormoren.
– Han gråt sine modige tårer. Han syntes det var fryktelig vanskelig å finne tonene på en fiolin…
I morgen spiller Alexander Rybak fiolin under finalen i Melodi Grand Prix i Moskva.
HUSKER ALEXANDER: Alexander Rybak var bare seks år gammel da han begynte å spille fiolin hos Lev Kuleshov. – Jeg har vært fiolinlærer i 40 år, men jeg vil alltid huske Alexander, sier Kuleshov, som nå er 74 år.
– Hvis du skal bli fiolinist, må du løse koden. Det gjorde Alexander raskt, sier Lev Kuleshov.
Han er 74 år og har jobbet 40 av disse årene på musikkskolen i sentrum av Minsk. Det har vært mange elever på denne tiden, men han husker godt unge Rybak.
– Alexander hadde ikke engang begynt på skolen. Men jeg skjønte at det var noe spesielt med ham. Han hadde øre for musikken, han hadde rytmen. Jeg synes oppriktig det var synd da han sluttet på skolen for å flytte til Norge, sier Kuleshov.
Han er i gang med to elever når vi er på besøk, Rada på 11 og Tikhon på 10.
– Elevene holder meg ung, fastslår Alexanders første fiolinlærer.
Vi tar fram pc-en og spiller av «Fairytale» for ham. Kuleshov beveger seg rytmisk etter musikken og er veldig fornøyd med at Alexander spiller fiolin. Han sier det ikke, men det er tydelig at Grand Prix-musikk ikke er helt hans stil. Likevel utbryter han fornøyd: – Molodets!
Det betyr noe sånt som «flinking».
Jelena Soboleva kommer flagrende inn fra Frihetsplassen og inn på musikkskolen. En ferm, hjertelig og varm kvinne. Hun var Alexander Rybaks første musikklærer – hvis vi ser bort fra mamma Natasja og pappa Igor. Jelena hadde faktisk også mamma som elev i sin tid.
Nei, hun har ikke hørt at Alexander Rybak har vunnet den norske finalen og skal delta i Melodi Grand Prix.
– Så hyggelig. Jeg skjønte at det ville bli noe spesielt ut av ham, sier hun med en skjelvende stemme, tydelig mistilpass ved å være intervjuobjekt.
Alexander Rybak lærte å spille piano hos Jelena i et drøyt halvår, mens familien ventet på tillatelse til å flytte.
– Jeg husker jeg sa til moren at de måtte fortsette undervisningen når de kom til Norge. Han hadde jo et helt spesielt musikkøre. Dessuten var han veldig ivrig. Når pianotimen var over, sa han alltid «allerede nå?».
– Det er sjelden at jeg har en så begavet elev. Jeg så med en gang at han ville ha en stor fremtid i musikken, sier Soboleva – og unnskylder at hun må ta seg av ti år gamle Karina og hennes tolkning av Chopins «Nocturne».
Alexander Rybaks bestemor Zinaida og hans første pianolærer Jelena Soboleva studerer VG Fredags bilde fra seieren i Melodi Grand Prix.
Sammen med bestemor tar vi bussen rundt i sentrum av Minsk.
– Her kom Alexander til verden, viser Zinaida Jegorovna, og peker mot bygget som den gang var «fødehjem nummer en» i hovedstaden Minsk i sovjetrepublikken Hviterussland.
Da Alexander Rybak ble født i mai 1986, hadde det gått omtrent to uker siden de mistet kontrollen over atomkraftverket i Tsjernobyl. Vindforholdene gjorde at Hviterussland ble hardest rammet av alle.
– Men det visste vi ingenting om. Myndighetene i Sovjetunionen skjulte alt for oss. Partitoppen tok med seg familien sin og rømte til Moskva, fordi det var aller mest radioaktivitet her. Men det fortalte de ikke til oss.
Bestemor beklager seg over at dagens unge i Hviterussland ikke får like mange barn som tidligere.
– Før tenkte vi at et liv uten barn ikke var noe verdt. Nå tenker de mer på seg selv.
Ved inngang 1 i Koslovo-gaten nummer ni treffer vi Olga (22). Hun har aldri hørt om Alexander Rybak.
– Du verden, har en slik kjendis bodd i huset der jeg bor? Jeg skal selvfølgelig heie på ham under Melodi Grand Prix, sier Olga.
I en særdeles beskjeden leilighet her tilbrakte Alexander Rybak sine første år. På ett rom bodde mamma Natasha, pappa Igor og lille Sasha – og til dels også farmor. På russisk kalles det en «kommunalka», en leilighet der to familier må dele både kjøkken og bad.
– Det var ingen luksus, konstaterer bestemor Zinaida tørt.
Hun likte å ta med seg sin Sasja over til den andre siden av gaten, til kinoen Mir – et ord som kan bety både verden og fred. Zinaida peker også på en butikk i den andre retningen:
– Jeg husker en gang at jeg ville gå inn der alene, men Sasha sa «ikke etterlat meg her på gaten, noen kan stjele meg».
Med norsk uttale, med trykk på første stavelse, høres Rybak ut som et sted der ingen skulle tru at nokon kunne bu, og familien på Nesodden har for lengst gitt opp å lære nordmenn å si navnet deres riktig, med trykk på andre stavelse. Da betyr ordet «fisker».
Minsk lå fullstendig i ruiner i 1945. Hver fjerde hviterusser hadde mistet livet. Krigen vekker derfor fortsatt sterke følelser her. Sist lørdag feiret de nok en gang seieren over Nazi-Tyskland 9 mai.
Alexander Rybaks bestefar, Valentin, var lege i den røde arme, og i flere år på 1960-tallet var han stasjonert i DDR. Norges håp i Moskva var glad i morfar og elsket å løpe i Gorkij-parken med ham. Dessverre døde Valentin ikke lenge etter at han var på besøk hos Alexander og de andre på Nesodden midt på 1990-tallet.
Dagens Hviterussland regnes av mange som Europas eneste gjenværende diktatur. Aleksandr Lukasjenko overtok som president like etter at familien Rybak hadde forlatt den nye nasjonen, etter Sovjetunionens sammenbrudd.
I Lukasjenkos rike er fortsatt mye som i sovjettiden. På den sentrale plassen i Minsk står Lenin stadig trygt på en gigantisk sokkel og noen hundre meter bortenfor er det et minnesmerke for Felix Dzerzhinsky, den fryktede grunnleggeren av KGB (i motsetning til i Moskva, der Dzerzhinsky-statuen foran KGB-hovedkvarteret ble revet av rasende menneskemasser allerede i 1991 – og var et symbol på sovjetstatens fall). Hammer og sigd-symbolet er ikke uvanlig. Her heter det i 2009 fortsatt Karl Marx-gaten, Engels-gaten og ungkommunistenes gate.
Familien Rybak har ikke vært tilbake i Hviterussland siden midten av 1990-tallet, men Alexander har i flere intervjuer med hviterussiske aviser uttrykt at han gjerne vil komme og holde konserter. Myndighetene i Minsk sier at de ønsker ham hjertelig velkommen.
Og de har allerede «adoptert» Alexander. Nevnte president Lukasjenko har nemlig bestemt at 75 prosent av musikken som spilles på radio, skal være med hviterussiske artister. Alexander Rybak inngår nå i den nasjonale kvoten.
– Derfor spilles han mye på radio. Jeg synes det er en veldig fin melodi, sier Anja Sharkunova (24). Hun er superstjerne i Hviterussland og vi treffer henne etter en opptreden. Anja var med i den nasjonale Grand Prix-finalen, men må reise til Moskva som turist. Selv vil hun ikke kommentere hva som skjedde, men ryktene går om at «noen» hadde bestemt at hun ikke skulle vinne. Derimot er hun veldig klar på en ting:
– Jeg skal støtte Alexander i Moskva. Det tror jeg flesteparten av hviterussere vil gjøre.
– Hvordan vurderer du «Fairytale»?
– Det er ingen vanlig Grand Prix-melodi. Men den er utrolig iørefallende når du har hørt den et par ganger, sier Anja.
Journalist Tatjana Sajknovitj i Komsomolskaya Pravdas hviterussiske utgave håper og tror at Alexander Rybak vil vinne.
– Det vil være som en seier også for oss i Hviterussland. Vi føler at vi har vår andel i ham, smiler Tatjana og serverer oss te og lokal konfekt.
Hun har intervjuet ikke bare Alexander selv, men også mor og mormor foran finalen i Moskva. Tatjana viser oss et helsides intervju med hovedpersonen:
– Han sa at han var redd for at hviterussere ikke ville like ham, fordi han deltar for Norge. Men folk her skjønner jo det etter som han har tilbrakt mesteparten av sitt liv i Norge.
Tilbake i Gorkij parken treffer vi Dima på 16 som trener inn triks på rullebrettet sitt foran den voldsomme skulpturen av mannen som parken er oppkalt etter, forfatteren Maksim Gorkij.
LITEN OG SØT: Alexander Rybak utenfor et lite hus for barn i Gorkij-parken i Minsk. Foto: PRIVAT
– Oj, lekte Alexander Rybak i parken her i barndommen? Morsomt. Selvfølgelig skal jeg se på Melodi Grand Prix og selvfølgelig skal jeg heie på Alexander.
Hos bestemor dukker stadig flere minner opp mens vi rusler her blant karuseller og lekeapparater.
– Han var en «hvorfor?»-gutt, sier hun.
– Når jeg sa at noe var forbudt, så spurte han alltid hvorfor. Jeg måtte forklare det. Når jeg hadde fortalt ham årsaken, så var alt greit.
Bestemor tar en ny titt på barnebildene. Vi kommer til et bilde der Alexander viser at «så stor er jeg».
– Han ville alltid bli stor, minnes Zinaida.
Kanskje blir han størst i Moskva i morgen…
Det vil være som en seier også for oss i Hviterussland. Vi føler at vi har vår andel i ham.
Journalist Tatjana Sjaknovitj
Alexander Rybak opplevde å bli veid opp og ned av menneskene rundt ham, men Julie var fast bestemt på at kjæresten fortjente MGP-pIass.
Kilde: HerogNå 23.1.2018Tekst: Marianne Thorshaug Kristiansen Foto: Svein Brimi, Lasse Eriksson og NTB Scanpix
ALEXANDER RYBAK (31) tok verden med storm etter sin overlegne seier i Eurovision-finalen i 2009 med låten «Fairytale».
– Tiden etter seieren var opp og ned. Sånn er livet — uansett, men man får mange flere muligheter etter noe sånt. Jeg har fått lov til å samarbeide med andre. Det er gøy å være alene, men det er enda morsommere å være sammen, sier Alexander til Her og Nå. Fortsett å lese Alexander Rybak er tilbake i MGP sirkuset — HerogNå 23.1.2018→
Belysningen av det overveldende maleriet til Per Vigeland i Grorud kirke gir «Stille Natt, Hellige Natt»-konserten en ekstra dimensjon.
«Stille Natt Hellige Natt» i Grorud kirke ble som alltid en stor opplevelse. Magien slo til nok en gang, til glede for publikum og ikke minst artistene!»
Artikkel i Akers Avis Groruddalen, 22.12.2017 Tekst og bilder: Rolf E. Wulff
– Jeg kan like godt si det med en gang, som jeg alltid sier det, dette er ganske enkelt vår favorittkirke, kom det kontant fra Rune Larsen, før en tone var sunget og spilt.
Deutsch
English
Espanjol
Han har blant annet stått på scenen som spillemannen i «Spellemann på taket» på Oslo Nye Teater. Filminnspilling har det også blitt tid til. Alexander har en musikalsk rolle, som sigøyneren Levi, i storsatsingen «Yohan», som vil få première på norske kinoer neste år. Konserter har selvsagt stått på programmet. Men rosinen i pølsen har kanskje vært ti dager på loffen i Giske kommune på Sunnmøre med fela på ryggen. Et kanskje noe uvanlig «stunt» fra en klassisk skolert fiolinist.
lenker med dette symbolet inneholder videointervju
