Julie er ankeret i livet mitt, sier Alexander Rybak

– Jeg føler meg som Peer Gynt. Nå har jeg min Solveig å komme hjem til, forteller Alexander Rybak, som også avslører at han bærer på en trollete drøm

Kilde: papirutgven av «Her og Nå», publisert 15.5.18. Tekst: Tommy Halvorsen. Foto: Tommy Halvorsen, Lasse Eriksson og NTB Scanpix. 

NOK EN gang sjarmerte Alexander Rybak Europas TV-seere. Til forskjell fra sist han var en del av Eurovision-sirkuset, klarte sjarmøren, som fylte 32 år dagen etter finalen, å nyte opplevelsen i større grad underveis.

– Jeg har blitt eldre. Mer avslappet, men ikke på scenen altså, sier Rybak til Her og Nå, etterfulgt av sitt sedvanlige, store glis.

– Jeg var bedre forberedt på hva som ventet, og kunne derfor kose meg mer underveis.

EN KJÆRLIGHETSHISTORIE: Dette er heldigvis ikke historien om Romeo og Julie, men Rybak og Julie. – Det er godt å ha henne å komme hjem til, forteller Rybak, øm i stemmen.

EKSTRA FINT var det å ha en å dele opplevelsen med denne gangen. Julie Gaarud Holm, som Alexander har vært sammen med i to år, kom til Lisboa for å støtte kjæresten.

– Har hun gitt deg en større ro i livet?

Alexander bekrefter med en rask hodebevegelse.
– Det er fint å ha et anker i livet. Jeg føler meg som Peer Gynt. Nå har jeg min Solveig å komme hjem til, forteller artisten

 

KREATIV: Julie lagde postkortene som Alexander delte ut i Lisboa. På baksiden oppfordret Alexander folk til å skrive ned sitt talent og dele det på fotodelingstjenesten Instagram.

 

Eurovison-helten Alexander Rybak om sin private «Fairytale»
Julie er ankeret i livet mitt

Siden han satte Europa på hodet med «Fairytale», har ydmykheten vokst seg enda sterkere hos den sympatiske artisten.

– I 2009 handlet alt om mine ideer. Jeg vant konkurransen, men jeg vant kanskje ikke så mange nye venner. Nå lytter jeg mer til andre rundt meg, og inn ser ofte at andre har bedre ideer enn meg.

POPULÆR: That’s How You Take a Selfie…. Det var mange som ville ta bilde av seg selv sammen med ESC-sirkusets aller største stjerne

MED ÅRENE har ja-mennesket Rybak også lært seg å si nei.

– Tidligere sa jeg ja til mer enn jeg hadde godt av. Jeg turte ikke å si nei, i frykt for at folk skulle tro jeg var en dårlig person. En av fordelene med å klare å si nei oftere, er at jeg får mer energi til det jeg velger å stille opp på. Da blir resultatet bedre, og det blir bedre for meg, sier perfeksjonisten Rybak.

Blant tingene han har valgt å takke nei til, var tilbudet om å delta i en østeuropeisk utgave av «Ungkaren».

– De høynet budet mer og mer, og til slutt var det på 950 000  euro, fortalte Rybak hos «Lindmo» tidligere i år.

– Jeg hadde tjent mange penger i øyeblikket, men etterpå hadde jeg kanskje fått tilsvarende i gjeld, fordi ingen hadde tatt meg seriøst. Det er noe med hva man kan leve med i etterkant. Pluss at jeg kanskje hadde hatt litt mindre sjanse på min kjære Julie. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med at jeg takket nei.

EN AV de få tingene Alexander valgte å takke ja til under oppholdet i Lisboa i forrige uke, der han slet med influensa og halsonde, var et besøk på musikkskolen Metropolitana. Her fremførte studentene «Fairytale», til Alexanders store glede.

UNGE TALENTER: Influensa og halsonde i oppkjøringen mot finalen, gjorde at en godt skjermet Alexander stilte opp på enda mindre enn det som var planlagt utenfor scenen. Besøk på musikkskolen Metropolitana var en av får ting han prioriterte.

Barn og unge står hans hjerte nær, og årets låt «That’s How You Write a Song» er nettopp ment for å inspirere ungdommen.

– Jeg ønsker å vise at det ikke er så vanskelig. Alle har et talent, selv om det er på ulike områder. Det gjelder bare å ta talentet i bruk, ivrer Alexander.

Selv var 32-åringen et stort musikktalent fra tidlig barnsben av, og han fikk tidlig merke at han skilte seg ut på skolen.

– Jeg var ikke den mest populære eleven. Tvert imot. Jeg opplevde å bli ertet, forteller Rybak åpent.

EN EPISODE har brent seg ekstra fast i hukommelsen.

Jeg fikk en blå T-skjorte av pappa. Jeg tror han hadde kjøpt den i en hiphop-butikk. Jeg aner ikke hvordan han havna der, sier Alexander og flirer høyere enn lyden fra fela si.

Uansett, det var mye bling og glitter, og det stod skrevet «Cool as ice» på brystet. På vei til skolen neste dag følte jeg meg som en konge! Jeg tror til og med noen av jentene kikket min vei denne dagen. I alle fall innbilte jeg meg det, sier han.

Kongefølelsen skulle imidlertid ikke vare lenge. På vei hjem fra skolen ble Alexander innhentet av noen av de andre guttene fra skolen.

– De dytta meg litt. Tok T-skjorta, og trampet den ned i søla.

«Hvorfor hater dere meg?» spurte jeg. Da svarte de: «Vi hater deg ikke. Vi hater bare T-skjorta di.»

ALEXANDERS EGNE opplevelser fra barndommen inspirerte han til å lage barneboka «Trolle og den magiske fela », som ble utgitt i 2015. Nå drømmer han om et nytt og enda større eventyr.

– Jeg har en drøm om at handlingen i boka skal bli til en musikal. Det hadde vært fantastisk! avslutter Aleksander.

I visshet om at drømmer rett som det er kan bli sanne.

SUPERT TEAM: Alexander og hans lag av dansere og korister imponerte stort på scenen i Lisboa.

 

Dette innlegget er også tilgjengelig på English.