Intervju med Alexander Rybak og Dennis Storhøi i «In-magasinet»

Ekte spilleglede

En pur ung, og en litt eldre.
Vi har møtt to glade spellemenn!

 Tekst: Marius Olav Sørhus Foto: Thomas Aas & L P Lorentz (Oslo Nye) Kilde: In-magasinet. Publisert : våren 2007

På Oslo Nye Teater går musikalen Spellemann på taket for fulle hus. Det har den gjort lenge, og det skal den gjøre til langt ut i juni. Det var på tide å ta en prat med hovedrolleinnehaverne.
Vi slår oss ned midt på scenen i den underlig tomme salen. Hvordan føles suksessen, og hvordan er det å stå på scenen hver dag foran et nytt forventningsfullt publikum? Dennis Storhøi spiller hovedrollen som Tevye, og Alexander Rybak er selveste spellemannen på taket.

Drømmerolle

– Er dette en drømmerolle for deg, Dennis?
– Ja, helt klart. Rollen som Tevye er en av de rollene man drømmer Alexander Rybak Spellemann på taket in magasinetom. En skikkelig potet, sier Denis Storhøi, hva nå enn det betyr.
Han forklarer videre at det er en utfordrene og omfattende rolle, en som har blitt spilt så mange ganger før av så mange forskjellige skuespillere. Som vanlig er derfor en drømmerolle litt skummel også.
– Stykket har så mange elementer, forklarer han. – Det er masse forskjellige tempoer og stemninger. Sangene bryter ikke bare ut midt inni der, sånn, ”nå tar vi oss en liten sang dere”.
Her passer sangene helt inn og er en veldig naturlig del av historien. Jeg tror det har mye å si for at stykket er så populært som det er, sier Storhøi.
For populært er det, forsikrer herrene meg om. En av de mest spilte og folkekjære musikalene igjennom tidene. Helt der oppe med Les Miserables.
Rollen som spellemannen på taket innebærer ikke mye skuespill, men den er allikevel drømmerollen for Alexander Rybak akkurat nå. Et desidert høydepunkt i en karriere som etter alle solemerker bare skal en vei. Opp!

Rykende ferskt multitalent

Etter Rybak vant Kjempesjansen på NRK har det rast inn med tilbud. At han nå står på scenen i Oslo hver dag i samspill med en av Norges mest respekterte skuespillere, kan han takke et talent han bruker når han ikke er på scenen.
– Jeg tror det jeg er flinkest til er å velge nøye det jeg skal være med på, så tror folk at jeg er veldig flink til alt, sier den tidligere IDOL-deltakeren med et smil.
– Ja, jeg fant ut at det var grenser får hvor mange konkurranser jeg kunne være med i.
Alexander Rybaks tid som talentshowdeltaker er nok utvilsomt forbi.
– Han er et multitalent altså, skyter Storhøi inn.
– Han er god på fiolin ja. Men syngingen, å herregud, han målbinder oss alle.
Dennis Storhøi blir nesten salig i blikket, lyver han nå, må noen snarest ringe Oscar Akademiet. Unge Rybak blir heller beskjemmet, men det skinner i gjennom at han kjenner sitt eget talent. Han er ikke er flau over å være god. Og godt er det.
Men det var en sjanse å bli med i Spellemann, kan han allikevel avsløre. – Jeg er jo ikke skuespiller, og har ingen erfaring fra teater.
– Det var tider i begynnelsen hvor jeg satt og flirte litt, ja, husker Storhøi.
– Det var så mange spørsmål og ideer fra den kanten, det tok litt tid før han forsto at teater er en prosess. En ting om gangen liksom, svarene kommer.
– I begynnelsen var det en del skuffelser ja, men det var kortvarige skuffelser, bekrefter Alexander.

Ambisjoner

Man kan se at de kjenner hverandre godt, at de jobber sammen daglig og deler den gleden og den byrden det er å skulle gi nye mennesker en uforglemmelig aften. Hver aften.
Alexander er ikke redd for å snakke, og Dennis er helt komfortabel med å lytte og nikke litt.
Hva med planer og ambisjoner? Alexander Rybak forteller at skuespill tidligere var en stor drøm, men at han er veldig fornøyd med at det er mest sang og spill det går i nå.
Ikke desto mindre; – Jeg har internasjonale ambisjoner, det har jeg, sier han. – Blant annet er rollen som Marius i Les Miserables en drømmerolle.
Men det er ikke rollen i Victor Hugos klassiker som er den ultimate drømmen.
Her klarer ikke Rybak helt å forklare seg, drømmer er jo så stort og er ofte vanskelig å snakke om. Han blir nesten litt unnskyldende når han ikke formulerer seg perfekt denne tilsynelatende meget modne unge mannen. Vi finner ut av det. Alexander vil synge, spille, være skuespiller, alt.
– Det jeg vil, er å få det til sånn at jeg kan reise litt rundt. Nei, reise mye! Blir konklusjonen.
En kjapp titt på CV-en til Dennis Storhøi avslører at her har vi med en meget allsidig kar å gjøre. Teater, film, TV, dubbing, radio og alle avarter i de nevnte kategorier har han prøvd. Og likt dem alle, påstår han selv.
– Noen favoritt?
– Nei! Kommer det bastant. – Alt er bra, jeg liker alt jeg, men…
Men ja, det er jo et nokså stort men involvert her.
– Teateret. Det må jeg jo alltid tilbake til. Det kommer jeg ikke unna. Øyeblikkets magi, one-take som vi kaller det. Jeg må tilbake hit, sier han og gir den tomme salen et kjapt betryggende blikk, som for å bekrefte at vi er hjemme hos Dennis nå. Og det er vi vel.
Så Dennis Storhøi har kanskje en favoritt allikevel?
– Det er jo dette jeg ble skolert til.

Nedturer, hvilke nedturer?

Dennis Storhøi Spellemann på taket In magasinetFor de som har fulgt Dennis Storhøi i noen år nå, om så bare igjennom media, kan ha fått med seg historien om et noe mislykket utenlands-opphold med for eksempel Antonio Banderas og et mildt sagt spesielt forsøk av Hollywood på å lage vikingfilm.
Det viste seg da at det ikke bare var filmen som kanskje ikke levde opp til sitt potensial, tatt i betraktning de involverte kreative kreftene. Dennis Storhøi hadde også problemer av mer personlig art. Dette førte til et opphold i jobbing, og pause fra rampelys.
Når jeg nevner dette kommer proffen Storhøi til syne. Dette har han ingen planer om å snakke om, og kan derfor fortelle at han aldri har hatt noen nedturer i det hele tatt.
Den uforskammet glade mannen har heller dette å komme med;
– Jeg har bare oppturer jeg. Lærer noe av alt. Så lenge man lever ikke sant?
– Så du ser på dette som en opptur nå?
– Ja! Dennis Storhøi smiler bredt, veldig bredt.

Gudskjelov ikke IDOL-Alexander

Når Alexander var med i IDOL, spilte han en slags rolle. Han forsto at det var som en boyband-type de ville ha han, så da gav han dem det.
I Kjempesjansen var det lettere å være Alexander Rybak. Og han vet veldig godt at seieren der er det som har åpnet dørene på vidt gap for han nå.
– Det var selvfølgelig fantastisk å vinne, sier han.
Og i følge Storhøi, kritikerne og andre IN magasinet har spurt, tar han godt vare på sjansen han har fått på Oslo Nye Teater.

Fortsettelse følger

Så mens Alexander Rybak har et uttalt mål om å erobre utlandet en gang, har Dennis Storhøi det bra der han er. Og det betyr hvor som helst der det fortelles gode historier.
– Jeg gjør gjerne internasjonale ting, jeg får tilbud fra utlandet, sier han.
Men det er altså ikke hvor og med hvem som er det viktigste for Storhøi, samme det rett og slett. Bare gi han en god historie, så forteller han den.

Ønsker du å treffe dem på nært hold, befinner de seg altså på Oslo Nye for tiden. Der storkoser de seg foran de forskjellige typene publikum dagene i uken bringer. Dennis forklarer at det helt klart er forskjell på mandagspublikummet og for eksempel de store selskapene utenbys fra i helgen. Litt forskjellig intensitetsnivå rett og slett.
– Jeg for min del, liker veldig godt å spille på de forskjellige typene, sier Rybak. – Jeg ser fort om de er mest av alt er ute etter en stor latter. Og så gir jeg dem det de vil ha.
Om samspillet Dennis og han imellom, sier han bare;
– Vi har et fantastisk samspill! De små variasjonene, det liker jeg. Dennis Storhøi nikker samtykkende for n-te gang i løpet av intervjuet.

Den ene har akkurat begynt, og den andre er ikke på langt nær ferdig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *