«Det var en gang en gutt – en veldig merkelig, forhekset/fortryllende gutt…»

En morsom versjon av hans biografi, skrevet av i 2010 av  Irena Bay, en av grunnleggerne av fansiden. Oversatt til norsk av Jorunn Ekre.

Det var en gang en gutt som drømte om å få folk til å smile, en drøm om å fortelle dem en historie med sin sangen. Drømmen hans ble til virkelighet!

Det var 16. mai 2009 i den russiske hovedstaden Moskva, da Alexander Rybaks sang, smil og fiolin trollbandt hjertene til folk i Europa. Det skaffet ham Eurovision Song Contest trofeet og  rekorden i det antall poeng som noensinne er oppnådd i konkurransens historie: 387! Helt siden den dagen har mobiltelefoner over hele Europa, og resten av verden også, hatt Fairytale som ringetone ut i verdensrommet! 🙂

«Det største du noensinne vil oppleve er å elske noen og at denne kjærligheten blir gjengjeldt»

Alexander Rybak ble født som en søt, sta og talentfull baby 13. mai 1986, i  Minsk, Hviterussland (som på den tiden var en del av Sovjetunionen). Foreldrene hans er pianisten Natalia og fiolinisten Igor. Da Alexander var tre år reiste Igor på turne med et orkester, og før han visste ordet av det hadde han mistet sitt hjerte til Norge. Han bestemte seg for å bli der.  Det ble starten på en uvanlig periode for den lille familien; mor Natalia ble igjen alene i Hviterussland med den lille gutten, mens far Igor jobbet veldig hardt i Oslo i flere år for å spare penger slik at han kunne få hentet familien til dette skandinaviske landet. Det må ha vært en ensom og vanskelig tid for alle tre.

Men så kom den STORE dagen. Alexander, som var fem år, og hans mor tok toget til Oslo. De reiste i to dager gjennom hjertet av Europa for så å bli ønsket velkommen av Igor og den friske norske luften. Snart fant de et hus på Nesodden, et område på halvøya Nesoddtangen i Oslofjorden (som er saltvann). De bor fortsatt på Nesodden den dag idag.

Gjennom hele denne perioden ble Alexander undervist i pianospill og da de kom til Norge, begynte hans faren å lære ham å spille fiolin. Igor forsto fort at sønnen hans hadde et stort potensiale innen musikk, og bestemte seg for å lede oppmerksomheten hans mot fiolinen.

Mens de fleste norske barn var opptatt med å leke ute, måtte Alexander være inne og spille fiolin i timevis hver dag. «Dette er ikke noe særlig», tenkte han. «Jeg vil ikke!» kunne han si til foreldrene sine. Men til ingen nytte. Noen ganger kunne Alexander bli veldig frustrert og sint. For å roe ham ned kjøpte foreldrene hans LEGO. Det hjalp litt 🙂

Livet var ikke så enkelt for den unge fiolinisten. Han snakket ikke norsk, og kunne derfor ikke forstå ungene på skolen og de forsto ikke han heller. Dette gjorde den lille gutten trist. Noen av ungene var ikke så snille mot ham, han så annerledes ut, han kledde seg annerledes og han spilte fiolin heeele tiiiiden! Dessverre var det noen barn som ertet han på grunn av dette. Men heldigvis klarte han å få noen gode venner, og de hjalp ham slik at han greide seg hver dag.

Senere da han ble ti år og begynte på musikkskolen i Oslo som het Barratt Dues Musikkinstitutt, fikk han mange venner. Hvordan klarte han det spør du? Ved å fortelle vitser. Det er derfor han er så morsom nå til dags, han har vitset helt siden han var barn 😉  Og det er en av de tingene vi liker ved ham: hans sans for humor!

Men å vitse var ikke nok for å få jentene til å like ham. Han tenkte mye på det. Så han bestemte seg for å bli sanger! (Du vet, jenter liker sangere! ;)) Men hvordan skulle han få det til? Han måtte tenkte litt mer.

Mens han var student ved musikkskolen innså fiolinisten at lærerne og foreldrene hans ville at han skulle utøve musikk på en mer konvensjonell måte. Det var ikke akkurat det han ville høre. Så han kranglet med dem, han prøvde å spille musikk slik det var meningen at den skulle bli spilt etter det hjertets stemme fortalte. Noen ganger vant han krangler,vandre ganger ble han ikke hørt.

Det tok ikke lang tid før Alexander forstod tre viktige ting som skulle ville påvirke livet hans for alltid.

1.

Folk trodde ikke på Alex`s visjon om hvordan musikk skulle spilles, så derfor var et av de største hindrene hans å få folk til å høre på ham. Men de gangene han klarte det, ble overraskelsen hos publikum, øynene som gnistret med drømmer og smilene som lyste opp hele rommet, det største han hadde opplevd! Følelsen han fikk når han fikk folk til å smile på en slik måte var fantastisk. Han kom til den konklusjonen at en alltid må gjøre det hjertet sier at en skal gjøre, selv om andre sier noe annet.

«En dag vil dere forstå det!» Og han hadde rett, vi har sett det alle sammen nå 🙂

2.

Livet er komplisert. For eksempel, han ble født i Hviterussland, men har bodd det meste av livet i Norge. Er han hviterussisk eller norsk? Han ble alltid regnet som norsk av hviterusserne og hviterussisk av nordmennene. Veldig forvirrende som du skjønner. Det finnes ikke noe riktig eller galt svar, så hvordan svare på det?  Trikset er å gjøre det enkelt! «Røttene mine er i menneskeheten.»  Alexander forsto at det vakreste i verden ofte var enkelt, luften på fjellet på øya Giske for eksempel. Eller norske folkeviser og gamle sovjetrussiske filmmelodier; melodiene er vakre fordi de er enkle. Eller jenter som smiler; et enkelt smil og han mistet hodet igjen! Ja,ja han tenkte myyye på jenter!

3.

Når du prøver nye ting er du nødt til å gjøre feil, fordi du aldri har gjort det før! Det virker fornuftig. Han kommer til å gjøre feil, og han vil lære av dem. Han vet at han aldri må miste troen på seg selv, eller prøve å være noen han ikke er, eller si ting andre vil han skal si. Det er bedre å gjøre feil enn å slutte å være tro mot seg selv.

Årene gikk og ønsket om å få drømmen oppfylt ble sterkere (interessen for jenter også ble sterkere (LOL, jeg holder meg til teorien min her, folkens. Hvorfor? Se punkt nr 3). Alex var veldig heldig fordi han utviklet seg til en virkelig søt tenåringsgutt (ja, han hadde kviser også, men han var likevel veldig kjekk).  Og han begynte å bli mer interessert i å synge og spille jazzmusikk. Helt siden han var en ung gutt har han komponert sanger, og det var bare naturlig at han en dag ville ønske å dele musikken sin med verden. Han ville bli sett! Han ville stå på scenen. Så han bestemte seg for å teste ut popmusikkens verden.

Du kan tenke deg sjokket han gav foreldrene (som var klassiske utøvere) og musikklærerne med dette store valget, særlig siden han var en talentfull fiolinist. Han hadde til og med vunnet flere konkurranser innen klassisk musikk, inkludert Anders Jahres kulturpris for 2004. De prøvde å snakke ham fra det. Men det var bra at han alt hadde funnet opp sin egen tre-stegs teori, det er hvert fall det jeg tror 🙂

Som et første steg prøvde han seg på «Idol» på norsk TV og sang «My Song». Han gjorde det ikke bra og kom ikke blant to ti. Kanskje ble han avvist fordi det ikke var «hans» sang? Uansett så han forsto at han gjorde det dårlig, så han øvde litt mer og prøvde seg i talentkonkurransen «Kjempesjansen» i 2006. Dette showet formelig ropte «dette er DIN LIVS  SJANSE, Alexander Rybak! Vis oss hva du er god for! Det er nå eller aldri!»

Nå snakket Alexander flytende norsk så han forsto hva «Kjempesjansen» betydde. Han dro hjem og komponerte den jazzy sangen  «Foolin». Denne gangen hadde han lyttet til sitt hjerte. Punkt #4 ble lagt til listen: fortell en historie. En historie om ham selv. Og derfor, i dette showet akkompagnerte han seg selv på flere instrumenter og sang en sang som virkelig var «hans» sang og han vant overlegent!

Ting begynte å gå bra for fiolinisten! Han begynte å bli anerkjent for sin egen unike musikk (punkt 1,2,3,4). Han imponerte noen personer i musikkindustrien i Norge og ble invitert til å opptre i musikalen Spelemann på taket,men det var ikke alt: han ble ansett som et så stort talent at produsentene skrev inn en rolle spesielt for ham! En rolle som ikke var med i den originale produksjonen! Han fikk mye erfaring med teater (ialt 97 forestillinger) og beviste at han ikke var så verst skuespiller heller. Opptredenen hans i musikalen ble hedret med en «Hedda pris» (Årets nykommer)  i 2007, og det førte til en birolle i barnefilmen «Yohan- Barnevandreren» der han spilte en sigøyner.

Etterpå det, tok foilinisten med seg fela og dro på loffen på øya Giske igjen – han liker å gjøre det om sommeren. Loffen er en norsk tradisjon der vandrere banker på folks dører og til som gjengjeld for å hjelpe til med forskjellig ting, får de overnatte, noe å spise og bli kjent med vertskapet. Det var her fiolinisten lærte at det ikke var så smart å flørte med jentene så fedrene deres så det.

Uansett, siden fiolinisten ikke kan sette opp skap og heller ikke er så god til å vaske opp, spilte han fiolin og sang for vertskapet. På det tidspunktet var han allerede blitt en kjendis i Norge, så etter en stund begynte folk å følge ham slik som i filmen Forrest Gump 🙂

En dag tok fiolinisten en pause fra vandringen på et fjell. Utsikten var utrolig. Naturen var overveldende! Varmen fra solen fikk deg til å føle deg levende! (LOL, jeg snakker som om jeg var der! Men det var jeg ikke) Alex tok fela ut av den svarte fiolinkassa og lot fingrene gjøre som de ville. Etter å ha spilt og dagdrømme litt, hørte han seg selv spille en melodi. «Det hørtes bra ut! Hva var det igjen»? Det var først senere han forsto at melodien var hans egen! De neste dagene gikk han nynnet på den. Bit for bit, ord for ord, en sang ble født. En sang om en tapt første kjærlighet og en sang om troen på kjærlighet! Et eventyr! Han gikk gjennom sin firepunkts planen «Fullfør drømmene dine»  prosjekt og stoppet ved nr 2.

Det ble tidlig klart for ham at han måtte fremføre denne sangen på et sted der den kunne få den anerkjennelsen den fortjente: Eurovision Song Contest!

Det var som om skjebnen hadde staket ut en kurs for ham, det året skulle konkurransen være i Moskva! Han som ble født i Sovjetunionen skulle delta i en konkurranse der folk, som var knyttet til ham gjennom historie, kultur og språk var tilstede! Så mye skjebne at det kunne skremme vannet av deg for å være ærlig. Så han svettet blod og tårer og øvde nonstop i seks måneder før konkurransen.

Det var et annet under «skrevet i stjernene» element for Eurovisjon eventyret: Skjebnen ville at han skulle finne en gruppe dansere som holdt vedlike tradisjonen med norsk folkedans, «Frikar Dansekompani». Deres tilstedeværelse bak denne gutten som engang var merkelig men forhekset av verden, mens han selv, hadde kraften til å fortrylle verden, skulle løfte opp en enkel melodi som svinger magiens akkorder.

Resten er historie, mine venner 🙂

Han kom,han så og han vant.

 

«Hva er det så med det sitatet, Irena?», spør du.  Vel, livet går videre…etter en stund ble tre trinnsprogrammet av prosjektet «Lev drømmen» til et firepunkts program … så, med nye drømmer. et sekspunkts program … du skjønner hva jeg mener.

Så dette er ikke slutten på et eventyr …

… DETTE ER BARE BEGYNNELSEN!

Curriculum Vitae

Født: 13. mai 1986
Fødested: Minsk, Hviterussland
Mor: Natalia Gurina
Far: Igor Rybak
Immigrerte til Norge: 1991/92
Student i klassisk musikk og fiolin ved Barratt Dues Musikkinstitutt i Oslo
Konsertmester ved Ung Symfoni i Bergen
Anders Jahres Kulturpris 2004
Deltok i Idol i 2005
Vant Kjempesjansen 2006 med den selvkomponerte sangen «Foolin»
Heddaprisen for årets nykommer for «Spellemann på taket» i 2007
Birolle i filmen Yohan (2010)
ESC 2009: 387 poeng av totalt 2436 poeng som er rekord i Eurovision Song Contest, 15,89% stemte på ham
ESC.today: Prisen for beste mannlige opptreden 2009 i ESC med 47,8% av stemmene
Marcel Bezencon prisen: Presseprisen 2009 i ESC
Videoen av opptredenen hans med Fairytale i ESC har over 60 millioner views på YouTube
18. mai 2009 var «Fairytale»  nr 1 på Itunes
Hovedrolle i operamusikalen Some Sunny Night i 2009
Dubbet «Hikken» i animasjonsfilmen Dragetreneer (DreamWorks) i 2010

Spesielle talenter:
Languages: Russian, Norwegian, English
Instruments:Violin, piano, violin som banjo 🙂
Synger
Grimaser
Flørte med jenter :)))
Tiltrekker seg utrolig talentfulle og morsomme folk

Dette innlegget er også tilgjengelig på Espanjol.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Driftes av en gjeng norske Rybakfans