Alexander om Norge, norske verdier og 17. mai i Magasinet, Dagbladet 13.05.2017

ARTISTEN ALEXANDER RYBAK

Alexander Rybak (31) drives av hviterussisk disiplin og kjærlighet til Norge.

17. mai. Før gruet Rybak seg til 17. mai kvelden, fordi da handlet det om å finne den fineste jenta. Nå har han fått seg kjæreste og slipper det. Foto Agnete Brun

Alexander Rybak (31) er fortsatt preget av den dagen han gikk glipp av 17. mai. Året var 2009 og «Fairytale» hadde tatt hjem seieren i Eurovision Song Contest. Da konfettien traff scenegulvet i Moskva og Rybak ble kastet ut i en gratulasjonsvirvel, gikk det opp for ham at 17. maifeiringen ville ryke.

– Det var mer vondt for meg at jeg ikke fikk med meg hele 17. mai enn at det var godt at jeg vant Eurovisjonen.

– Så vondt var det, sier Alexander Rybak over et lunt smørbrød på Holmenkollen Park Hotel.

– Mener du virkelig det?  Rybak nikker.
– Ja, jeg er så skikkelig glad i 17. mai. Vi har ikke noe liknende i Hviterussland.

Han løste problemet med å oppfordre folk til å ønske ham velkommen på Gardermoen ved hjemkomsten. Han tenkte det ville dukke opp noen få. Han landet til et folkehav.

– Det var fantastisk at så mange stilte. Hvert år etter at jeg vant, har jeg tatt igjen den tapte 17. mai-en. Det er jo nok av dager hvor jeg bare må løpe inn i butikken med hetten så langt ned som mulig, og en «kid» likevel oppdager meg når jeg er forkjølet og egentlig ikke vil ta bilder.

SELFIES: Alexander Rybak tar igjen for alle dårlige selfies på 17. mai. Det kan fansen glede seg til. Foto: Agnete Brun

– På 17. mai tar jeg igjen for alle de selfie-halvsmilene jeg gir resten av året. Det er stas å bli gjenkjent på nasjonaldagen for en låt man står for. Da bidrar jeg gjerne til dem som er på Grand Prix-artist-selfiejakt, sier 31-åringen.

Opptatt av allsidighet

«Fairytale» har blitt låten han alltid må dra. Den klassisk skolerte fiolinisten ble uteksaminert med toppkarakter fra Barrat Due musikkinstitutt i 2012.

Han er tildelt Anders Jahres kulturpris, har vunnet «Kjempesjansen», fått Hedda-prisen for rollen som Spellemannen i «Spellemann på taket» og vant altså Melodi Grand Prix før han kronet det hele med å vinne Eurovisjon-finalen til rekordpoengsum i Moskva.

Etter «Fairytale»-prestasjonen spredde han vingene sine så bredt at kritikerne spådde svalestup. Han spilte klassisk, pop, jazz, julesanger, rap.

Han deltok i et russisk imitasjonsprogram på tv (der han kom på andreplass), den svenske utgaven av «Skal vi danse» (der han tok fjerdeplass) og skrev den offisielle film-låten til Disney-filmen «Dragetreneren 2».

Burde han ikke satse på det han virkelig var god i? Rybak får et intenst uttrykk i det allerede våkne blikket.

– Jeg er opptatt av allsidighet. Folk bør kose seg i livet, eksperimentere med talentet sitt. Mange nye artister blir ødelagt av å høre på de store erfarne folkene med penger som sier at man må ha en rød tråd i karrieren sin.

– De får livet og karrieren ødelagt ved å føle at de bare har fulgt det andre har sagt. Plutselig har det gått ti år av livet som man aldri får tilbake.

«Tidlig i 20-årene handlet det om å flørte med de fineste budeiene
– Alexander Rybak»

Disiplin og kjærlighet

Nå jobber han med å omgjøre boka «Trolle og den magiske fela» til musikal, samt skrive oppfølgerboka. Oppskriften?

– All min suksess som artist handler om at jeg hadde bra foreldre som blandet disiplin og kjærlighet. De viste meg veien.

– Hvis jeg sa at jeg ikke ville øve fordi jeg ikke gadd, minnet de meg bare om den siste konserten og hvor bra det gikk. Jeg fikk aldri følelsen av tvang, bare kjærlig manipulasjon, sier Alexander med et smil om sine musikerforeldre.

Etter skolen dro vennene for å leke. Alexander gikk hjem og øvde.

– Det er den største kulturforskjellen. I Øst-Europa hjelper det ikke bare å ha et talent, man må virkelig jobbe med det.

– Det var greit å gå mot strømmen for meg, men jeg kommer ikke til å kreve at mine egne barn øver daglig hvis ikke de selv har et ønske om det.

– God integrering

Under Eurovisjonen ble Alexander spurt av hviterussiske journalister om han ikke syntes det var skammelig at han som var født hviterusser representerte Norge.

– Når jeg tenker på hvor lett jeg hadde det som innvandrerbarn her, er det veldig lett å stå på den norske siden og gi noe tilbake som nordmann.

– Eller som norsk statsborger i alle fall. I Russland hadde det aldri gått for en utenfra.

Igjen roser Rybak foreldrene.

– Det er stor forskjell på å helhjertet få barnet sitt til å kose seg i sitt nye hjemland, slik mamma gjorde med meg, enn å være en russisk businessmann som har funnet ut at han kan tjene enda mer penger i Norge, men som ikke integrerer barna sine.

– Jeg var med de norske barna, jeg ble ikke dratt av gårde til russiske samlinger halvannen time hjemmefra.

Plutselig begynner Alexander Rybak å le. Forteller at han skal til New York i sommer, med kjæresten.

– Om jeg er patriot, må det bli Amerika-patriot. Jeg elsker USA.

Takket være kjæresten blir 17.mai-feiringen litt spesiell i år. Rybak gløder som en Romeo når han snakker om sin Julie (22).

– Som singel gruet jeg meg til kvelden, da var det hvem har den reneste bunaden og hvem fikk den fineste jenta?

-Var det en konkurranse?

– Ja, tidlig i 20-årene handlet det om å flørte med de fineste budeiene. Før dro jeg for å finne ei jente. Men nå har jeg den fineste jenta.

Dette innlegget er også tilgjengelig på English و Espanjol.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *