Alexander Rybak og moren Natasha om sitt gode forhold, Her og Nå 13.2.2018

Alexander Rybak og moren Natasha har alltid funnet tonen

Så glad for at du er mammaen min.

Alexander Rybak uten mamma Natasha er omtrent som fiolinen hans uten strenger. 

Kilde: Papirutgaven av Her og Nå. Publisert 13.02.2018.
Tekst: Lise Lotte Winther-Bay. Foto: Morten Bendiksen, Privat.

– FOR meg er det viktig å høre på mamma, slår Alexander Rybak fast på sitt naturlig, sjarmerende vis.

– Hun ser meg. For eksempel kan hun si: «Jeg vet du er flink til å spille, Sasha (morens kjælenavn på ham, red.anm.), men du kan også bli enda bedre». Takket være hennes ærlighet og kjærlighet har jeg vokst mye. Det handler om respekt for hverandre, mener
han. Og om å ha fått en god oppdragelse. – Jeg er også heldig å ha en mamma som har mye klokt å si. Selv liker jeg bedre å lytte enn å prate.

KJÆRLIGHET: Jeg kunne ikke ha vært mer heldig, sier Alexander og legger armene rundt mammaen sin. Selvfølgelig har hun fått kjærlighetens blomstersymbol, roser, i morsdagsgave. 

DET SKAL vise seg at Alexander har den samme kvaliteten som moren når det gjelder å se andre.

Det var fiolinist- og pedagog pappa lgor Rybak (63) som først reiste til Norge. Han fikk tilbud om jobb i Operaen og dro hit alene for å sondere terrenget. Senere kom pianisten Natalia Valentinovna Rybak (59) etter med deres vel fem år gamle Alexander.

– lgor og jeg ble veldig overrasket over at norske barn fikk lov til bare å leke seg gjennom dagene, minnes Natasha – som hun blir kalt.

– Vår sønn øvde fiolin daglig, av og til flere timer. Vi så på det som en mulighet for ham til å utvikle et talent som tidlig var åpenbart.

DET HAR blitt skrevet at oppveksten til Alexander Rybak var preget av hviterussisk, streng disiplin. Under møtet med mor og sønn får vi en bedre forståelse av hva foreldrene hans har tenkt.

– Mamma og pappa ga meg muligheten til å dyrke mitt talent, sier den allsidige musikeren.

– For meg ble det naturlig å øve. Takket være kjærlig disiplin ble jeg motivert. Han fant tidlig ut at det var morsomt å opptre.

– Å bukke for publikum når vi tre spilte sammen på ulike arenaer var stas for en guttunge, minnes han.

MED FORELDRENES bakgrunn innen klassisk musikk, er han arvelig belastet.

– Det har gitt meg ballast, mener Alexander, som har valgt sin egen underholdende vri innen musikken.

– På barneskolen fikk vi spørsmålet: «Hva vil du bli som stor?»» For meg var det soleklart: fiolinist. En kompis ville bli brannmann. Jeg ønsket å være hjelpsom og sa han burde øve hjemme, lese «brannmannsbøker»» eller noe sånt, ler han.

– Heller ikke du ville øve bestandig, røper moren.

– Det hendte vi måtte bestikke deg med Lego, forteller hun og lener lattermildt hodet inn mot sønnens.

ALEXANDER GODTOK heller ikke alltid foreldrenes forbud mot å spille basket. – Det kunne ødelegge fingrene hans. Den som skal bli flink på fiolin, må jo verne om sitt levebrød, poengterer hun – også nå med et varmt smil,

– Jeg vet han lurte seg til å spille med en kompis. Da som nå hadde Sasha (lillegutt) mange jern i ilden.

– Jeg var nok litt annerledes, reflekterer sønnen om barndommen.

– Mens de andre barna var med i korps, var jeg han med fiolinen. Det hendte jeg ble ertet … Men jeg vil ikke kalle det mobbing. I hvert fall ikke slik stakkars Trolle, som ble født uten trollhale, opplever det i eventyrboken jeg har skrevet, sammenligner han skøyeraktig.

– At jeg var annerledes, er snarere noe jeg har forstått i ettertid. Kanskje er jeg fremdeles det, spør han seg.

RYBAK ER et vanlig hviterussisk navn, som også klinger godt på norsk.

– Det betyr fisker, opplyser Natalia, men uttales der vi kommer fra «Rybaak». Familien på tre fra Minsk slo seg ned på Nesodden, med utsikt til Oslofjorden. Der ble de tatt imot med åpne armer.

ALEXANDER stortrivdes med å gå fra hytte til hytte på vakre, norske fjellstier med faren sin i sommerferier.

– Fra første stund følte vi oss hjemme. Men for oss voksne var det en overgang å flytte til et nytt land. Vi kunne ikke språket og engelsken min var ikke den beste. Sasha derimot, var i løpet av snaue fire måneder klar for første klasse. Da behersket han østlandsk flytende og var norsk.

Moren la tidlig la merke til sønnens våkenhet så vel som nysgjerrighet på livet. 

– Som barn gråt Sasha sjelden. Heller ikke når han falt. I stedet kunne han bli liggende på bakken og studere alt fra maur til vekster. 
 
EGEN HUND: – Selv om det var mamma som oppdro hunden jeg fikk som 12-åring, var den og jeg verdens beste venner, forteller Alexander om mellom schnauzeren Cindy.

SØNNEN VAR 12 år da ønsket om en hund ble oppfylt. Mellomschnauzeren Cindy ble et nytt familiemedlem.

– Hun var både sta og strihåret, men som vi elsket den hunden forteller han med inderlighet i stemmen.

– Planen var at jeg skulle oppdra og gå turer med den, men det falt selvsagt på mamma, smiler han skjelmsk mot henne.

– Og nå skal du høre, for dette beskriver min mamma veldig godt. Hun begynte på kurs for bedre å forstå hunden. Til slutt kunne de to nærmest prate sammen.

To par brune øyne møtes – et mor-og-sønn-blikk som rører. – Jeg er så glad for at nettopp du er min mamma. Det finnes ingen bedre! sier Alexander takknemlig. Mens moren tørker bort en tåre røper han ertende en annen side ved henne. – Når mamma en sjelden gang blir opprørt og har behov for å uttrykke det muntlig, er dette hennes mest vågale ord: «Gurimalla!» Begge ler godt.

– Hun er tvers igjennom god og snill!

TILBAKE: Alexander Rybak er med i Grand-Prix-sirkuset igjen. Blir det finale også denne gangen?

SOM KJENT tok Alexander Rybak i 2009 Europa med storm i Eurovision Song Contest i Moskva med låten «Fairytale». I år prøver musikeren og komponisten seg på ny i Grand Prix-sirkuset.

– Jeg gruet meg til å fortelle nyheten til mamma. På tross av all moroa forrige gang, ble det også en krevende tid. Jeg var ung og hadde ennå ikke lært å ta godt nok vare på meg selv.

Året etter fikk han et nervøst sammenbrudd. Han postet selv noen ord om det på Facebook,

-Du er mer erfaren nå, og godt er det. mener moren. -Jeg var bekymret for deg. Du var under et stort press med veldig mange forespørsler. Klart du ble sliten!

-Selv om hun bekymrer seg, ga hun meg tommelen opp for en ny runde i Melodi Grand Prix. forteller Alexander .

-Jeg var nemlig spent på reaksjonen.. Det kjentes som en bør falt av skuldrene mine.

– Som mamma vil jeg jo bare at du skal ha det godt, sier hun omsorgsfullt.

ALEXANDER FORTELLER at han er blitt flinkere til å sikre seg alenetid.

-Noe heldigvis kjæresten min, Julie (Gaarud Holm, 23), har forståelse for. Den jenta er vakker både utenpå og inni, legger han forelsket til om kjæresten gjennom to år. Selvsagt har han, som til den første kjæresten (Fairytale), også skrevet sanger til og om Julie.

-Ja visst. Jeg er jo en romantiker, innrømmer han lett.

– Men å ha tid alene handlet for meg om å lade batteriet. Og noen ganger også om å renske ut ting og tang som plager meg. Det gjøres best uten et publikum, vet han.

LYKKELIG: Alexander setter stor pris på kjæresten Julie Graarud Holm, som han synes er vakker både utenpå og inni.

HAN ER Ikke redd for å vise følelser, men Alexander har lært ikke å vise de mest turbulente av dem sammen med andre. Da han i kjølvannet av den første triumfen knuste fela under et show på Liseberg, ble fansen i alle aldre bekymret for ham.

-I dag er jeg mer voksen, merker han.

Utvendig har han fortsatt guttaktig sjarm.

-Jeg er stolt av det jeg har gjort, men også av ikke lenger å si ja til alt. Jeg får ofte spørsmål om reality-TV, men gjør heller morsommere sprett enn å stille opp i slike programmer. For eksempel å kle meg ut som kvinne på russisk TV, forteller han muntert.

– Jeg har faktisk aldri hatt det så bra som nå!

OGSÅ MAMMA Natasha er fornøyd. Ikke minst med sønnens valg av kjæreste.

– Hun er en veldig fin jente. De gjør hverandre lykkelige, forteller hun.

Alexander som tidligere har delt at han drømmer om kone og barn. er foreløpig fornøyd med å være der han er i livet.

– En dag ønsker jeg selvsagt å bli pappa. og håper å gi mine barn den tryggheten jeg ble tilført. For meg er det mindre viktig om de blir musikere eller lærer seg russisk. Det bør bli opp til dem og også moren deres, mener han.

«En dag ønsker jeg selvsagt å bli pappa, og håper å gi mine barn den tryggheten jeg ble tilført»

Når Natasha blir bedt om å beskrive sønnen med ett ord, svarer hun umiddelbart: Følsom.

– Helt fra barnsben av har han hatt omtanke for andre. Sasha evner å se hvert enkelt menneske og liker oppriktig å gi. Det formidler han også gjennom musikken. Den kommer ut fra hele ham!

OGSÅ FORFATTER: Om du ennå ikke har fått med deg boken om Trolle, en søt fortelling om et troll uten hale som blir mobbet,anbefales boken på det varmeste. Den passer for absolutt alle andre.

 OGSÅ HER  OG NÅ har fått mer enn lovet. En hjertevarm prat på Aker Brygga hvor den allsidige musikeren bor, samt en bok om trollet Trolle. Imot alle fornuftige rutiner har han sprengt tidsskjemaet, men stiller like fullt blidt opp på selfies med fans i den bitende Oslo-kulden.

-Sasha har både en ung og gammel sjel, sier moren tankefullt fra sidelinjen.

BARNDOMMEN I MINSK: Mamma Natashas elskede Sasha fikk stor oppmerksomhet også som liten i Hviterussland med sine brune øyne og den gangen lysblonde hår.

– Under oppveksten ble han beriket med at bestemødrene hans bodde hos oss på skift. De elsker fremdeles å dulle med ham. Når de trillet ham rundt som liten. hendte det folk stoppet og sa: «Så pen hun er!»

Med sine store brune øyne og blonde hår så han som baby ut som en jente. Da som nå var han en skøyer. Smiler hun moderlig stolt.

-I vår lille familie ler vi mye.

Med et smil river sønnen seg løs fra fansen.

-Jeg liker å gjøre andre glad, sier Alexander Rybak. Akkurat som mamma’n min.

SEIERSKLEM: Alexander Rybak vant finalen i Eurovision Son Contest i Moskva i Russland. Her gratuleres han av mamma Natasha etter seieren.

«Jeg er så glad for at nettopp du er min mamma. Det finnes ingen bedre.»

Dette innlegget er også tilgjengelig på English.